| <<
Tilbake |
| Vil du få råd til tidlig pensjon? |
|
| I disse dager skal nesten 200 000 nordmenn bestemme seg for hvilken pensjon de vil ha. Mange som ønsker å gå av tidlig, vil få seg en aha-opplevelse, tror Nav-sjefen Tor Saglie. |
|
Dyrt å gå av tidlig
I en artikkel i Aftenposten nylig beskriver han hva som trolig vil skje når de mellom 62 og 66 år nå får brev fra Nav om hva pensjonsreformen vil bety for dem. Dette vil medføre nok medføre en og annen overraskelse blant de som hadde planlagt en tidlig pensjon, mener Saglie. Mange vil nok revurdere og litt skuffet konkludere med at dette vil koste for mye. |
|
Større fleksibilitet, men...
Pensjonsreformen innebærer flere valgmuligheter og større fleksibilitet. Hovedpoenget er at det vil lønne seg å stå lenger i arbeid. Reglene åpner for at folk kan gå av med pensjon som 62-åringer og samtidig ha full jobb, men med den konsekvens at pensjonen vil bli lavere resten av livet. - Mange vil nok bruke muligheten til å gå av ved 62 år. Men jeg tror svært mange vil ombestemme seg når de ser utslagene på den fremtidige pensjonsutbetalingen. Valgmulighetene er flere enn før. Men incentivvirkningen av å jobbe lenger, er et nytt trekk som vil føre til at mange vil reflektere over når de skal gå av med pensjon, sier Saglie. |
|
Manglende kunnskap
Folk flest har imidlertid ikke denne kunnskapen; man kan rett og slett ikke nok om egen pensjon. Dette kommenterte jeg nylig i en artikkel på nettstedet E24. Den manglende kunnskapen om tjenestepensjon er slett ikke overraskende. Men nå kan arbeidstagerne påvirke sin egen pensjon. Dette vil nok føre til øket fokus på hele temaet, og at folk setter seg mer inn i pensjonsspørsmålene i fremtiden. |
|
Fortsatt muligheter
En ting er større bevisstgjøring og økt kunnskap. En annen er hva man kan gjøre for å påvirke egen pensjon - for det har de fleste absolutt mulighet til. Vi ønsker jo ikke et altfor stort inntektstap når vi går av med pensjon, noe mange av oss i tillegg ønsker å gjøre heller før enn senere. Da kommer man ikke utenom egen pensjonssparing. Dagens 60-åringer har riktignok ikke så mange muligheter lenger - til det er tiden frem til pensjonsalder for kort. 30-, 40, og de yngste 50-åringene, derimot - denne gruppen kan legge seg opp en pen sum som supplement til pensjonen de mottar fra folketrygd og ordninger gjennom arbeidsgiver. Men man må altså bli oppmerksomme på sin fremtidige situasjon for å komme i gang med sparingen tidsnok. |
|
| Enkelte vil befinne seg i en litt spesiell situasjon: De kan ha jobbet for lite gjennom sitt yrkesaktive liv - for eksempel i deltidsstillinger over kortere perioder, til å kunne gå av og motta offentlig pensjon ved 62 år. De vil rett og slett ikke ha tjent opp minstekravet til pensjonsgrunnlag (minstepensjon, eller garantipensjon som det nå heter), og må jobbe enda noen år for å ha "rett til" alderspensjon fra folketrygden. |
|
|
IPS lønnsomt for de aller fleste
Konklusjonen blir at man må regne med en lavere pensjon enn det man kanskje hadde sett for seg hvis man ønsker å gå av før 67 år. For å kompensere for dette må man spare til pensjon også på egen hånd, og da er nøkkelen å starte så tidlig som mulig. IPS (individuell pensjonssparing) er en enkel og grei løsning som passer or de aller fleste. Man sparer opptil kr. 15 000 i året, og får kr. 4200 i skattefradrag. Pengene er låst frem til pensjonsalder, men det er jo som vi her har vært inne på, hele poenget. |
|
|
| God påske - og god pensjonssparing! |
|
|
Jørund Vandvik
Administrerende direktør
Nordea Liv |
| |
| <<
Tilbake |
