Ny alderspensjon i folketrygden - de viktigste endringene
Lovforslaget om ny alderspensjon i folketrygden ble vedtatt av
Stortinget i mai 2009, og bygger på hovedprinsippet om at det skal
lønne seg å stå lenger i arbeid. Samtidig blir det flere
valgmuligheter og større fleksibilitet, bl.a. muligheter for uttak
av pensjon kombinert med fortsatt jobbing. Her er de viktigste
endringene:
Opptjeningsregler
De nye opptjeningsreglene for alderspensjon i folketrygden trådte i
kraft 1. januar 2010:
- Før avgjorde de 20 beste inntektsårene hvor stor
pensjonen ble. Full alderspensjon krevde 40 års opptjening. Nå
teller alle år du er i arbeid eller mottar annen pensjonsgivende
inntekt (fra fylte 13 år frem til fylte 75 år)
- Før ble pensjonsopptjeningen uttrykt gjennom
pensjonspoeng. Nå uttrykkes pensjonsopptjeningen gjennom
oppsparing av en pensjonsbeholdning som reguleres årlig
- Pensjonsbeholdningen vil øke årlig med 18,1 prosent av:
o Pensjonsgivende inntekt inntil 7,1 G
o Inntekt tilsvarende 4,5 G for ulønnet omsorgsarbeid
o Inntekt tilsvarende 2,5 G for avtjent sivil eller militær
førstegangstjeneste på minst seks måneder
o Tidligere inntekt inntil 7,1 G ved arbeidsledighet med mottak av
dagpenger
G = Folketrygdens grunnbeløp (kr 75.641 pr 1. mai 2010)
Endringene i folketrygdens regler, herunder opptjening av
pensjonsrettigheter, avhenger av når du er født. Alle nåværende og
fremtidige alderspensjonister blir berørt, men endringene får størst
betydning for personer født i 1944 eller senere. På hvilken måte du vil
påvirkes av endringene kan du lese mer om under ditt årskull:
Minstesikring Alle som har bodd 40 år eller mer i Norge etter fylte 16 år, har rett
til en alderspensjon som tilsvarer et minste pensjonsnivå fra fylte
67 år. Det tilsvarer tidligere minstepensjon.
Større fleksibilitet ved uttak av alderspensjon
Fleksibel alderspensjon innebærer at du i større grad kan bestemme
når og hvordan du vil ta ut alderspensjonen, og om du vil benytte
deg av muligheten til å jobbe ved siden av. Reglene åpner for at du
kan gå av med pensjon som 62-åring og samtidig ha full jobb, men med
den konsekvens at pensjonen din blir lavere resten av livet. Dette
er de nye hovedreglene for uttak av alderspensjon som iverksettes
fra 2011:
- Du kan ta ut alderspensjon fra 62 år hvis du har høy nok opptjening
- Du kan ta ut alderspensjon og samtidig være i jobb for ytterligere pensjonsopptjening
- Du kan velge å ta ut bare en del av pensjonen (uttaksgrader): 20 %, 40 %, 50 %, 60 % eller 80 %. Du kan endre uttaksgrad én gang pr. år, velge å ta ut full alderspensjon eller stanse pensjonen
Levealderjustering Det nye begrepet "levealdersjustering" betyr at pensjonen din justeres i forhold til forventet levealder for ditt årskull når du tar ut pensjonen. Dette skal sikre at pensjonssystemet forblir bærekraftig - at det til enhver tid vil være nok pensjon til alle pensjonister. Jo senere man tar ut pensjon (jo færre år du fordeler dine pensjonspenger på), desto høyere blir dine årlige pensjonsutbetalinger. Levealdersjusteringen får virkning for pensjoner som tas ut fra 2011.
Regulering av alderspensjonen Prisnivå og lønninger øker gjerne årlig, og dette skal også
gjenspeiles i verdien av din opptjente pensjon. Denne vil derfor
reguleres 1. mai hvert år. Alderspensjon som ennå ikke er tatt ut,
skal reguleres i takt med lønnsveksten.
- Alderspensjon under opptjening skal reguleres i takt med
lønnsveksten
- Alderspensjon under utbetaling skal hvert år oppjusteres med
lønnsveksten minus 0,75 %
Årlige pensjonsopplysninger Ved hvert ligningsoppgjør vil alle skatteytere over 40 år motta en
ligningsattest med blant annet opplysninger om opptjente
pensjonspoeng i det foregående år, og en beregning over antatt
pensjon fra folketrygden dersom inntektsnivået opprettholdes frem
til pensjonsalder.
Ny AFP
AFP-ordningen i privat sektor blir med virkning fra 1. januar 2011 omgjort til et livsvarig tillegg til alderspensjonen fra folketrygden. Merk imidlertid at tillegget reduseres med kr 19.200 når du blir 67 år. Fra fylte 62 år til fylte 67 år gjelder også et ventetillegg. Dette innebærer at jo lenger du venter med å ta ut AFP, desto høyere blir ditt årlige AFP-tillegg. Tar du ut AFP i privat sektor etter 1. januar 2011, må du samtidig søke om alderspensjon fra folketrygden. Det blir mulig å jobbe ved siden av uten at pensjonen din reduseres.
Ny AFP ytes ikke til personer som har mottatt uførepensjon fra
folketrygden etter 62 år. For personer født i årene 1944 til 1948
ses det i denne sammenhengen bort fra mottak av uførepensjon før
1. januar 2011.
For kommunal og statlig sektor videreføres dagens AFP-ordning med de
nødvendige tilpasninger til alderspensjon fra folketrygden. Tar du
ut AFP i offentlig sektor, kan ikke alderspensjon fra folketrygden
tas ut samtidig. Det er også begrensninger på hvor mye du kan jobbe
ved siden av uten at pensjonen din reduseres.
Mer informasjon
Ditt lokale trygdekontor kan gi deg en eksakt oversikt over dine
opptjente rettigheter i folketrygden. Du kan også besøke
trygdeetatens internettsider, www.nav.no. Der finnes en kalkulator
som beregner din alderspensjon. |
|
 |
 |
 |
 |
Folketrygden |
 |
 |
|
Her kan du beregne ytelser fra folketrygden i forhold til lønn. (Merk: Etter regler gjeldene tom. 31.12.2009) |
|
|
|
Her kan du beregne din pensjon hos NAV |
|
 |
 |
 |
|
|
|