Bedrift
Pensjonsreformen
Årskull tom. 1942
Årskull 1943-1953
Årskull 1954-1962
Årskull fom. 1963
Banklovkommisjonens utredning
Ord og uttrykk
Pensjonsreformen  
Ny alderspensjon i folketrygden - de viktigste endringene

Lovforslaget om ny alderspensjon i folketrygden ble vedtatt av Stortinget i mai 2009, og bygger på hovedprinsippet om at det skal lønne seg å stå lenger i arbeid. Samtidig blir det flere valgmuligheter og større fleksibilitet, bl.a. muligheter for uttak av pensjon kombinert med fortsatt jobbing. Her er de viktigste endringene:

Opptjeningsregler
De nye opptjeningsreglene for alderspensjon i folketrygden trådte i kraft 1. januar 2010:

  • Før avgjorde de 20 beste inntektsårene hvor stor pensjonen ble. Full alderspensjon krevde 40 års opptjening. teller alle år du er i arbeid eller mottar annen pensjonsgivende inntekt (fra fylte 13 år frem til fylte 75 år)
  • Før ble pensjonsopptjeningen uttrykt gjennom pensjonspoeng. uttrykkes pensjonsopptjeningen gjennom oppsparing av en pensjonsbeholdning som reguleres årlig
  • Pensjonsbeholdningen vil øke årlig med 18,1 prosent av:
    o Pensjonsgivende inntekt inntil 7,1 G
    o Inntekt tilsvarende 4,5 G for ulønnet omsorgsarbeid
    o Inntekt tilsvarende 2,5 G for avtjent sivil eller militær
       førstegangstjeneste på minst seks måneder
    o Tidligere inntekt inntil 7,1 G ved arbeidsledighet med mottak av
       dagpenger

G = Folketrygdens grunnbeløp (kr 75.641 pr 1. mai 2010)

Endringene i folketrygdens regler, herunder opptjening av pensjonsrettigheter, avhenger av når du er født. Alle nåværende og fremtidige alderspensjonister blir berørt, men endringene får størst betydning for personer født i 1944 eller senere. På hvilken måte du vil påvirkes av endringene kan du lese mer om under ditt årskull:

Minstesikring
Alle som har bodd 40 år eller mer i Norge etter fylte 16 år, har rett til en alderspensjon som tilsvarer et minste pensjonsnivå fra fylte 67 år. Det tilsvarer tidligere minstepensjon.

Større fleksibilitet ved uttak av alderspensjon
Fleksibel alderspensjon innebærer at du i større grad kan bestemme når og hvordan du vil ta ut alderspensjonen, og om du vil benytte deg av muligheten til å jobbe ved siden av. Reglene åpner for at du kan gå av med pensjon som 62-åring og samtidig ha full jobb, men med den konsekvens at pensjonen din blir lavere resten av livet. Dette er de nye hovedreglene for uttak av alderspensjon som iverksettes fra 2011:

  • Du kan ta ut alderspensjon fra 62 år hvis du har høy nok opptjening
  • Du kan ta ut alderspensjon og samtidig være i jobb for ytterligere pensjonsopptjening
  • Du kan velge å ta ut bare en del av pensjonen (uttaksgrader): 20 %, 40 %, 50 %, 60 % eller 80 %. Du kan endre uttaksgrad én gang pr. år, velge å ta ut full alderspensjon eller stanse pensjonen

Levealderjustering
Det nye begrepet "levealdersjustering" betyr at pensjonen din justeres i forhold til forventet levealder for ditt årskull når du tar ut pensjonen. Dette skal sikre at pensjonssystemet forblir bærekraftig - at det til enhver tid vil være nok pensjon til alle pensjonister. Jo senere man tar ut pensjon (jo færre år du fordeler dine pensjonspenger på), desto høyere blir dine årlige pensjonsutbetalinger. Levealdersjusteringen får virkning for pensjoner som tas ut fra 2011.

Regulering av alderspensjonen
Prisnivå og lønninger øker gjerne årlig, og dette skal også gjenspeiles i verdien av din opptjente pensjon. Denne vil derfor reguleres 1. mai hvert år. Alderspensjon som ennå ikke er tatt ut, skal reguleres i takt med lønnsveksten.

  • Alderspensjon under opptjening skal reguleres i takt med lønnsveksten
  • Alderspensjon under utbetaling skal hvert år oppjusteres med lønnsveksten minus 0,75 %

Årlige pensjonsopplysninger
Ved hvert ligningsoppgjør vil alle skatteytere over 40 år motta en ligningsattest med blant annet opplysninger om opptjente pensjonspoeng i det foregående år, og en beregning over antatt pensjon fra folketrygden dersom inntektsnivået opprettholdes frem til pensjonsalder.

Ny AFP
AFP-ordningen i privat sektor blir med virkning fra 1. januar 2011 omgjort til et livsvarig tillegg til alderspensjonen fra folketrygden. Merk imidlertid at tillegget reduseres med kr 19.200 når du blir 67 år. Fra fylte 62 år til fylte 67 år gjelder også et ventetillegg. Dette innebærer at jo lenger du venter med å ta ut AFP, desto høyere blir ditt årlige AFP-tillegg. Tar du ut AFP i privat sektor etter 1. januar 2011, må du samtidig søke om alderspensjon fra folketrygden. Det blir mulig å jobbe ved siden av uten at pensjonen din reduseres.

Ny AFP ytes ikke til personer som har mottatt uførepensjon fra folketrygden etter 62 år. For personer født i årene 1944 til 1948 ses det i denne sammenhengen bort fra mottak av uførepensjon før 1. januar 2011.

For kommunal og statlig sektor videreføres dagens AFP-ordning med de nødvendige tilpasninger til alderspensjon fra folketrygden. Tar du ut AFP i offentlig sektor, kan ikke alderspensjon fra folketrygden tas ut samtidig. Det er også begrensninger på hvor mye du kan jobbe ved siden av uten at pensjonen din reduseres.

Mer informasjon
Ditt lokale trygdekontor kan gi deg en eksakt oversikt over dine opptjente rettigheter i folketrygden. Du kan også besøke trygdeetatens internettsider, www.nav.no. Der finnes en kalkulator som beregner din alderspensjon.
 

 
  Kontakt oss  
  Telefon 09990  
  Send e-post  

Folketrygden
Her kan du beregne ytelser fra folketrygden i forhold til lønn. (Merk: Etter regler gjeldene tom. 31.12.2009)
Her kan du beregne din pensjon hos NAV

Pensjonskalkulator
Hvor mye ønsker du utbetalt som pensjonist?

Her ser du ditt sparebehov

Faktaark
Ny alderspensjon i folketrygden
Ny AFP
Folketrygdens ytelser