|
| [A] |
|
| AFP (Avtalefestet pensjon) |
| AFP er en førtidspensjonsordning som ble innført etter avtale mellom LO og NHO ved lønnsoppgjøret i 1988. Ansatte i bedrifter med AFP-avtale kan gå av med pensjon når de fyller 62 år. Etter 1. januar 2011 utbetales AFP i privat sektor livsvarig i tillegg til alderspensjonen, og må tas ut sammen med alderspensjon fra folketrygden. I offentlig sektor fortsetter ordningen i hovedsak som før. Se www.nyafp.no. |
|
| Alderspensjon |
| Alderspensjon fra folketrygden er en ytelse som etter 1. januar 2011 på visse vilkår gis til personer fra fylte 62 år. I tillegg kan du fra 62 år motta alderspensjon fra tjenestepensjonsordninger og individuelle pensjonsavtaler i bank eller forsikringsselskap. |
|
| Alleårsregelen |
| I den nye alderspensjonen fra folketrygden vil alle år med arbeidsinntekt fra det året du fyller 13 år og til det året du fyller 75 år bidra til opptjening av alderspensjon. Denne regelen vil helt eller delvis gjelde for alle født i 1954 eller senere. |
|
| [B] |
|
| Barnepensjon |
| Pensjon som blir utbetalt til barnet hvis en av foreldrene dør. Kan være både fra folketrygden og individuelle/kollektive pensjonsordninger. |
|
| Basispensjon |
| Et nytt begrep i det nye regelverket for folketrygdens alderspensjon. Basispensjonen erstatter begrepene grunnpensjon og tilleggspensjon, og utgjør summen av disse. Basispensjonen danner nå grunnlaget for beregning av alderspensjon for personer som omfattes av gammel opptjeningsmodell (født i 1962 eller tidligere). |
|
| Besteårsregelen |
| Folketrygdens tilleggspensjon ble tidligere beregnet på grunnlag av de 20 årene med høyest inntekt. Full opptjening av tilleggspensjon forutsatte minst 40 års opptjening av pensjonspoeng. Besteårsregelen – sammen med førtiårsregelen – gjelder nå kun for de som er født før 1954, og delvis for de som er født mellom 1954 og 1962. |
|
| [D] |
|
| Delingstall |
| Etter nye uttaksregler for alderspensjon skal delingstall brukes i forbindelse med levealdersjustering for å beregne årlig pensjon for personer født etter 1962. Personer født i perioden 1954 til og med 1962 vil få beregnet alderspensjon etter en kombinasjon av både forholdstall og delingstall. Delingstallet er ditt årskulls tilnærmet forventede gjenværende levetid på det tidspunktet du tar ut pensjon. |
|
| [E] |
|
| Ektefellepensjon |
| Pensjon som utbetales til gjenlevende ektefelle. Dette kan være fra folketrygden og/eller individuell/kollektiv pensjonsordning. |
|
| [F] |
|
| Fleksibel pensjonsalder |
| Se "Fleksibelt uttak". |
|
| Fleksibelt uttak |
Fra 1. januar 2011 ble fleksibel alderspensjon innført i folketrygden og i private tjenestepensjoner. Dette innebærer at du under visse vilkår kan velge å ta ut alderspensjon fra fylte 62 år. Du kan ta ut delvis pensjon (fleksibelt uttak): 20, 40, 50, 60, 80 og 100 prosent.
Fleksibel alderspensjon innebærer også at du kan jobbe så mye du vil ved siden av å ta ut pensjon, og at du kan velge uttaksgrad av alderspensjon uavhengig av hvor stor arbeidsinntekt du har ved siden av. Denne inntekten vil gi en ytterligere opptjening av pensjonsrettigheter, selv om du har begynt å ta ut pensjon. |
|
| Forholdstall |
| Forholdstall skal etter nye uttaksregler for alderspensjon i folketrygden brukes i forbindelse med levealdersjustering for å beregne årlig pensjon for personer født mellom 1943 og 1954. Personer født i perioden fra og med 1954 til og med 1962 vil få beregnet alderspensjon etter en kombinasjon av forholdstall og delingstall. Se "Delingstall". |
|
| Fripolise |
| En fripolise er oppspart pensjonskapital som du får med deg når du slutter i en bedrift som har ytelsespensjon. Når du velger å ta ut pensjon, blir denne kapitalen en del av din pensjonsutbetaling. Fripolisen kan også inneholde bl.a. uføre- og etterlattepensjoner. |
|
| [G] |
|
| Garantipensjon |
| Garantipensjon erstatter det gamle begrepet minstepensjon, og gis til personer med ingen eller lav opptjening av inntektspensjon. Garantipensjon skal sikre at alle pensjonister får en pensjon som minst tilsvarer garantipensjonsnivået. For å ha rett til garantipensjon må du ha minimum tre års trygdetid. Full garantipensjon forutsetter 40 års trygdetid. Innføringen av garantipensjon og alleårsregel innebærer at man vil komme over garantipensjon dersom man har hatt pensjonsgivende inntekt. |
|
| Gjenlevendepensjon |
| Gjenlevendepensjon er en ytelse fra folketrygden som kan gis til personer som har mistet ektefelle, samboer (samboere som etter folketrygdloven er likestilt med ektefelle) eller partner ved dødsfall. |
|
| Gradert uttak/pensjon |
| Gradert uttak/pensjon er delvis alders- eller uførepensjon som utbetales når en arbeidstaker ikke fratrer helt, men for eksempel går ned i deltidsstilling. Se "Fleksibelt uttak". |
|
| Grunnbeløp (G) |
| Grunnbeløp er en faktor som brukes ved beregning av retten til ytelser og størrelsen på ytelser etter folketrygdloven. Grunnbeløpets størrelse blir fastsatt av Stortinget hvert år. |
|
| Grunnpensjon |
| Folketrygdens alderspensjon i henhold til det gamle regelverket besto av en grunnpensjon og en tilleggspensjon. Grunnpensjonen tilsvarer grunnbeløpet (G) for en enslig pensjonsmottaker. For ektefeller, samboere og partnere utgjør grunnpensjon som hovedregel 85 prosent av grunnbeløpet. Grunnpensjon beregnes på grunnlag av trygdetid og er uavhengig av tidligere inntekt. For å få full grunnpensjon må man vanligvis ha vært bosatt i Norge i minst 40 år etter fylte 16 år. |
|
| [H] |
|
| Helseerklæring |
| En erklæring den enkelte må fylle ut, som beskriver forhold som angår vedkommendes helsetilstand i forbindelse med tegning av avtale om forsikring. |
|
| [I] |
|
| Indeksering |
| Se "Regulering av alderspensjon". |
|
| Innskuddsfritak |
| Bedriften sikrer at det ved uførhet fortsatt betales innskudd til den ansattes fremtidige alderspensjon. |
|
| Innskuddspensjon |
| Privat tjenestepensjonsordning der arbeidsgiver betaler inn til den ansattes pensjonskonto. Summen av innskuddene og opptjent avkastning blir utbetalt som alderspensjon. |
|
| Inntektspensjon |
| Inntektspensjon er den alderspensjonen fra folketrygden som beregnes på grunnlag av den opparbeidde pensjonsbeholdning. Inntektspensjon beregnes på uttakstidspunktet ved å dele den samlede pensjonsbeholdningen på et delingstall. |
|
| IPS |
| Individuell pensjonssparing med skattefordel. |
|
| [K] |
|
| Knekkpunkt |
| En begrensning for hvor mye av lønnen som medregnes i pensjonsgrunnlaget. |
|
| [L] |
|
| Levealdersjustering |
| Levealdersjustering er et element i beregningen av folketrygdens alderspensjon som tar høyde for økt levealder i befolkningen, og ble innført 1. januar 2011. Hovedformålet er å sikre at pensjonssystemet forblir bærekraftig. Levealdersjustering vil si at den årlige pensjonen din vil avhenge av forventet levealder for ditt årskull. Pensjonen din blir justert med et forholdstall eller delingstall som blir fastsatt på forhånd for ulike årskull. Forholdstallet eller delingstallet vil være avhengig av hvor tidlig eller sent du velger å ta ut pensjon. Jo lenger du venter med å ta ut pensjon, desto høyere blir de årlige pensjonsutbetalingene dine. |
|
| [M] |
|
| Medlemmer |
Arbeidsgiver og arbeidstakere som oppfyller vilkårene for medlemskap i avtalen. Som medlem regnes også arbeidstaker som er blitt ufør mens vedkommende var i foretakets tjeneste og som er innvilget uførepensjon og/eller betalingsfritak.
I en ytelsesavtale regnes også arbeidstakere som har tatt ut alderspensjon som medlem. Medlemmer i en innskuddsavtale som har startet uttak av alderspensjon og har sluttet i foretaket, vil ikke regnes som medlem. |
|
| Medlemstid |
| Den tid en person har vært medlem av en pensjonsordning. |
|
| Minstepensjon |
| Minstepensjon fra folketrygden var en ytelse for personer som ikke hadde opparbeidet tilleggspensjon, eller hadde tilleggspensjon mindre enn særtillegget. Minstepensjon ble gitt for å sikre alle et visst pensjonsnivå. Etter 1. januar 2011 falt begrepet minstepensjon bort for personer født etter 1942. Minstepensjon erstattes av minste pensjonsnivå og garantipensjonsnivå. |
|
| [N] |
|
| Nøytralt uttak |
| Din totale pensjon fra folketrygden forblir den samme uavhengig av når du velger å ta ut alderspensjon fra folketrygden. Dersom du pensjonerer deg tidlig, får du lavere årlig pensjon enn dersom du går av på et senere tidspunkt. Dette fordi pensjonsbeholdningen da skal fordeles over flere år. |
|
| [O] |
|
| Opptjeningsmodell |
| Nye regler for opptjening av alderspensjon som etter 1. januar 2010 har blitt gradvis innført for personer født mellom 1954 og 1962, og fullt ut for personer født i 1963 eller senere. |
|
| Opptjeningstid |
| Den perioden du har hatt mulighet til å opparbeide trygdetid. |
|
| OTP (Obligatorisk tjenestepensjon) |
| Minstekrav til tjenestepensjoner i arbeidsforhold som innebærer at arbeidsgivere må opprette pensjonsordninger etter lov om foretakspensjon eller lov om innskuddspensjon. Kostnadene knyttet til pensjonsordningen skal dekkes av arbeidsgiver. |
|
| [P] |
|
| Pensjonsalder |
| Etter at fleksibel alderspensjon har blitt innført har pensjonsalder som begrep forsvunnet. Tidligste alder man kan begynne uttak av pensjon er ved fylte 62 år. Se også "Uttaksalder". |
|
| Pensjonsbeholdning |
| Dette er pensjonsrettigheter som årlig kan opparbeides for personer mellom 13 og 75 år, og tilsvarer 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt mellom 0 G og 7,1 G. Pensjonsbeholdningen utgjør i ny opptjeningsmodell (innført 1. januar 2010) summen av all opptjening av inntektspensjon. Pensjonsbeholdningen øker ved opptjening av pensjonsgivende inntekt, omsorgsarbeid, førstegangstjeneste og perioder med dagpenger eller uførepensjon. |
|
| Pensjonsgivende inntekt |
| Inntekt som pensjonen din beregnes av, som for eksempel arbeidsinntekt. Trygdeytelser som blant annet sykepenger, fødselspenger, arbeidsavklaringspenger, dagpenger og overgangsstønad er også pensjonsgivende. |
|
| Pensjonsgrunnlag |
| Den faste lønnen og eventuelle pensjonsgivende tillegg. Overtid inngår ofte ikke i pensjonsgrunnlaget, men varierer fra bedrift til bedrift. |
|
| Pensjonspoeng |
| Brukes til å beregne størrelsen på tilleggspensjonen for de som fortsatt har hel eller delvis opptjening etter gamle regler. Pensjonspoeng fastsettes hvert år ut fra årsinntekten og gjennomsnittlig grunnbeløp for det samme året. |
|
| Pensjonstillegg |
| Pensjonstillegg er en ytelse fra folketrygden som gis i tillegg til grunnpensjon og tilleggspensjon for personer som omfattes av tidligere opptjeningsmodell. Ytelsen erstatter det tidligere særtillegget, og vil gis til personer som har liten eller ingen tilleggspensjon. |
|
| Premiefond |
| Opprettes i forbindelse med en kollektiv pensjonsordning. Midlene som settes av til premiefondet kan brukes til fremtidig premiebetalinger, eller til forhøyelse av pensjonen. |
|
| Premiefritak |
| Betyr at man slipper å betale premien ved arbeidsuførhet. Uførhetsgraden må være minst 25 prosent. |
|
| Privat pensjonsordning |
| En kollektiv tjenestepensjon eller individuell ordning som oftest administreres av livsforsikringsselskap. Opptjente rettigheter fra private pensjonsordninger utbetales i tillegg til pensjoner fra folketrygden. |
|
| [R] |
|
| Regulering av alderspensjon |
| Omfatter regulering av pensjon under opptjening og regulering av pensjon under utbetaling. Fra 1. januar 2011 reguleres pensjon under opptjening med den gjennomsnittlige lønnsveksten i samfunnet, mens pensjon under utbetaling reguleres med gjennomsnittlig lønnsvekst og fratrekkes deretter 0,75 prosent. |
|
| Restpensjon |
| Restpensjon er den del av basispensjonen og et eventuelt pensjonstillegg som ikke blir tatt ut ved delvis uttak av alderspensjon fra folketrygden. Dette er et teknisk hjelpebegrep for å gjøre fremstillingen av fleksibelt uttak i dagens alderspensjon enklere. |
|
| [S] |
|
| Særtillegg |
| Se "pensjonstillegg" |
|
| [T] |
|
| Tilleggspensjon |
| Alderspensjon fra folketrygden i henhold til det gamle regelverket besto av en grunnpensjon og en tilleggspensjon. Størrelsen på tilleggspensjon er avhengig av arbeidsinntekten, samt antall år med opptjente pensjonspoeng. |
|
| Tjenestepensjon |
| Pensjon som gis fra arbeidsgiver, enten offentlig eller privat. Se "Innskuddspensjon" og "Ytelsespensjon". |
|
| Trygdetid |
| Den tiden du er medlem av folketrygden, som hovedregel perioder hvor du har bodd eller arbeidet i Norge. Trygdetid brukes ved beregning av pensjoner fra folketrygden, AFP og grunn- og hjelpestønad til pensjonister. |
|
| [U] |
|
| Uførepensjon |
| Uføreytelser skal sikre inntekter til livsopphold for personer som har fått inntektsevnen varig nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Uførepensjon gis dersom det helt klart ikke er utsikt til bedring av inntektsevnen/arbeidsevnen (kilde: NAV). Privat uførepensjon (kan være individuell eller kollektiv) er en forsikring som kommer til utbetaling hvis man blir mer enn 25-50 prosent ervervsufør. Varigheten på ervervsuførheten må være minst ett år. Forsikringen kommer som en årlig ytelse frem til pensjonsalderen. |
|
| Uttaksalder |
| Begrepet pensjonsalder eksisterer ikke slik det gjorde tidligere. Man kan nå starte uttak av alderspensjon fra fylte 62 år, eller man kan vente. Velger man å vente med å ta ut pensjon, blir pensjonen høyere. |
|
| Uttaksgrad |
| Den andelen pensjon du velger å ta ut etter nytt regelverk for uttak av alderspensjon som ble innført i 2011. Pensjonen kan da tas ut i uttaksgrader på 20, 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. Uttaksgrader praktiseres både i folketrygden og i private tjenestepensjoner. |
|
| [Y] |
|
| Ytelsespensjon |
| En ordning der pensjonsutbetalingen angis som en viss prosent av lønn, for eksempel 66 prosent (inkludert folketrygd). |
