Har koronakrisen påvirket momentumet til bærekraftige investeringer?

Her i Norge kom regjeringens «Klimakur 2030» i januar, og i finansbransjen økte tilstrømming av kapital til grønne lån og bærekraftige spareprodukter.

2019 var et år fylt av det vi før kalte naturkatastrofer, men som nå hyppigere blir omtalt som klimakatastrofer. Det betyr at klimaforskere knytter naturkatastrofene opp mot menneskeskapte klimaendringer. De 15 største klimakatastrofene i 2019 tok livet av mer enn 4570 mennesker og kostet minst 140 milliarder dollar. Vi har friskt i minne skogbrannene i Australia og syklonen Dorian i Bahamas, men de to som topper listen, er sannsynligvis også de du har hørt minst om. Flommene nord i India og Bangladesh tok livet av 1900 mennesker, og syklonen Idai førte til ødeleggelser som tok livet av 1300 mennesker i Mosambik, Zimbabwe og Malawi. Verre vil det bli, sier klimaforskerne. Det er kanskje ikke så rart at vi da i starten av 2020, hadde fullt fokus på selskaper som opptrer ansvarlig, og bidrar til løsninger på blant annet klimautfordringene vi står overfor. 

Så kom korona-krisen med full styrke i mars, og vi kjenner alle til hvordan vi har blitt påvirket etter det. Vi er inne i en global helsekrise, som har ført til en økonomisk nedtur uten sidestykke. Likevel er den mest sannsynlig midlertidig, noe klimakrisen ikke er. Derfor er det viktig å ikke miste fokus på bærekraft, og bærekraftige investeringer. Midt i en økonomisk nedtur kan det likevel virke som et «overskuddsprosjekt» for selskaper som forsøker å overleve, og i tillegg fokusere på bærekraftige investeringer. Så, beholder vi fokus?

Ja. Dersom vi følger «pengestrømmen», og ser på kapitalstrømmen til våre fond gjennom koronakrisen, så har kundene våre satt mer penger inn i bærekraftige fond, enn andre fond, og vi har et rekordhøyt nivå på AuM i fond med særlig fokus på bærekraft. Kundene har dermed tatt et aktivt valg om å spare mer bærekraftig, tross usikre økonomiske tider. Dette bildet understøttes av data fra USA, der bærekraftige aksjefond hadde rekordhøy kapitalinnstrømming i første kvartal, mens resten av markedet så kapital forsvinne, ifølge data fra Morningstar. Dette tolker jeg som at våre kunder og investorer sitt fokus på bærekraft har blitt forsterket under koronakrisen. 

Det er også andre signaler på at momentumet til det grønne skiftet opprettholdes. De to oljeselskapene Shell og Total har gjort betydelige forbedringer i sine klimastrategier i april og mai i år. Forrige uke annonserte Legal & General Investment Management, den største kapitalforvalteren i Storbritannia, at de ville stemme mot gjenvalg av konsernsjefen i ExxonMobil, fordi selskapet mangler en god klimastrategi. Samtidig har en gruppe på mer enn 300 selskaper i USA, inkludert Microsoft, oppfordret myndighetene til å innføre karbonskatt, og til å støtte opp om grønne prosjekter gjennom økonomiske stimulitiltak i kjølvannet av korona-krisen.

Her hjemme annonserte oljefondet forrige uke at de utelukker 4 selskaper basert på at selskapene «etter en vurdering om at handlinger eller unnlatelser som på et aggregert selskapsnivå i uakseptabel grad fører til utslipp av klimagasser». Det er første gang Norges Bank utelukker selskaper på bakgrunn av klimakriteriet. Klimakriteriet ble vedtatt i 2015, og flere miljøorganisasjoner, blant annet Framtiden i våre hender, har jobbet for at det skulle bli tatt i bruk. Dette er med andre ord en prosess som har tatt lang tid, men er likevel en god nyhet, og nok et steg i riktig retning. Det er også fint for Nordea-kunder å vite at disse 4 selskapene har vi allerede utelukket fra alle våre investeringer. 

Konklusjonen er altså at momentumet opprettholdes, og det gjør avkastningen også. Vår visjon er å skape avkastning med ansvar, og derfor er det hyggelig å se at våre fond med særlig fokus på bærekraft har vist bedre avkastning gjennom denne volatile perioden vi har hatt i år, enn sammenlignbare fond. Og det er jo nettopp det bærekraftig forvaltning handler om, å finne de selskapene som er ansvarlig og godt drevet, som bryr seg om omgivelsene, og bidrar til å finne løsninger til dagens utfordringer. Det mener vi også vil gi bedre lønnsomhet på sikt.