Hvorfor trenger vi et nytt pensjonsforlik?

I februar 2024 inngikk syv partier på Stortinget et pensjonsforlik, som har som mål å sikre et mer rettferdig pensjonssystem. 21. mars ble vedtaket behandlet og vedtatt i Stortinget. 

• Forliket innebærer en gradvis økning av aldersgrensene i folketrygden for når man kan starte utbetaling av pensjon. Denne vil justeres i takt med økt forventet levealder. 
• Det legges også opp til en ny sliterordning for dem som ikke klarer å stå i arbeid så lenge som pensjonssystemet legger opp til. 
• Sosiale rettigheter som sykepenger, dagpenger og arbeidsavklaringspenger utvides i tråd med endringen i normert pensjonsalder. I dag har man ikke rett til dagpenger og begrensede rettigheter til sykepenger etter 67 år. 
• I tillegg innebærer forliket heving av aldersgrensen for de som jobber i staten og økt mulighet til å spare mer i individuell pensjonssparing (IPS).

Det er flere grunner til at pensjonsalderen i Norge må økes. Vi har tatt en prat med Nordeas pensjonsekspert, Liven Sandell, for å få mer klarhet i hvorfor det er så nødvendig med en modifisert folketrygd. 

– Jeg liker å se på folketrygden som en forsikring AS Norge har opprettet for deg. Er du så heldig at du blir godt voksen, så får du denne forsikringen. Men – utfordringen er at vi rett og slett blir flere og flere pensjonister i årene som kommer, påpeker Liven. – Nesten all befolkningsvekst fremover skjer i de eldste aldersgruppene, og Norge får derfor en stor samfunnsutfordring som vil påvirke arbeidsmarkedet. – Vi som er friske og raske må stå lengst mulig i jobb. Både for å tilføre arbeidslivet kompetanse, men også for å bidra til økonomien i Norge. Flest mulig bør stå i jobb lengst mulig - dette er så viktig, sier Liven. 

Tall fra SSB viser at Norges befolkning vokser med 600.000 frem mot 2050, men for hver ekstra person vi får i yrkesaktiv alder (20 – 66 år), får vi 24 seniorer (67 år og eldre)! – Det er høye tall, sier Liven. Visste du at vi i dag har 3,8 personer i yrkesaktiv alder per person som er 67 år eller eldre? Og i 2050 vil vi ha 2,3 personer i yrkesaktiv alder per person som er 67 år eller eldre. Dette skjer til tross for at Norge vokser med 600.000 innbyggere frem mot 2050, fordi vi får:

• 15.600 færre barn og unge under 20 år
• 24.300 flere i yrkesaktiv alder (20 – 66 år)
• 594.800 flere seniorer (67 år +)

Store sammfunnsgevinster

Disse tallene viser at det er helt nødvendig at vi tar grep mens vi fortsatt kan, sier Liven. – Jeg har vært på foredrag med Ulf Andersen, statistikksjefen i NAV. Han hadde et meget tankevekkende foredrag om «Velfredssamfunnet mot vippepunktet?», hvor han kom med mye interessant statistikk. 

- Ulf var veldig tydelig på at det er store samfunnsgevinster å hente av at folk jobber lenger enn i dag. NAV har beregnet at dersom gjennomsnittlig avgangsalder fra arbeidslivet øker med 1 år, kan det gi en økt årlig verdiskapning (samfunnsøkonomisk gevinst) på hele 40 milliarder kroner, påpeker Liven. Ulf poengterte også hvor viktig humankapitalen faktisk er for Norge. Humankapital er faktisk den desidert viktigste komponenten i Norges nasjonalformue:

• 2 % petroleumsreserver
• 14 % realkapital
• 10 % finanskapital
• 74 % humankapital - nåverdien av arbeidsinnsats i dag og i fremtiden

- Tallene til Ulf viser jo hvor viktig det er at vi endrer pensjonsalderen i Norge, påpeker Liven.  

- Det er altså en rekke problemer som må løses for at velfredssamfunnet skal bestå i en like god stand som i dag, understreker Liven. – Ulf hadde tre konkrete forslag til løsning på problemet: 

• Flere må i arbeid
• Det må fødes flere barn
• Vi har behov for økt arbeidsinnvandring 

- Vi må også ta bedre vare på de vi har. Med det menes at vi bør bedre oppvekstvilkårene, vi må få flere til å fullføre utdanning, opprette flere lærlingeplasser og få bedre norsk-opplæring. Nytt for meg var at hele 19 % av elevene ved videregående skole, ikke fullfører, fortsetter Liven 

- Ulf påpekte også viktigheten av å få senket sykefraværet. Norge har faktisk verdens høyeste sykefravær, i tillegg til de høyeste kostnadene knyttet til fravær i hele OECD. Vi har hele 366.000 uføretrygdede i Norge. 

- Vi må også bli flinkere til å øke inkluderingen. Med det menes mer tverrsektorielt samarbeid, mindre diskriminering og utdanning i tråd med behov. Dagens arbeidskraft må også utnyttes bedre, ved for eksempel få flere til å gå fra deltid til heltid. 

- Og til slutt, det jeg brenner mest for, sier Liven – forlenging av arbeidslivet. Vi må få utsatt pensjonsalder, ta bedre vare på seniorene og hindre aldersdiskriminering. 

- Vi har en stor arbeidsoppgave foran oss, konkluderer Liven. – Og det er jo derfor det er så viktig med et bredt pensjonsforlik! Her kan vi alle bidra.

- Finans Norge har poengtert at pensjonssystemet vårt henger sammen som en enhet, forteller Liven. - Regelverket i folketrygden er en fundamental byggekloss for tjenestepensjonsregelverket. Da er det både riktig og nødvendig at Finansdepartementet har signalisert at de skal utrede eventuelle endringer i regelverket for tjenestepensjon, sier Liven. 

 Individuell pensjonsavtale (IPS) styrkes

- En skikkelig gladnyhet som kom med Pensjonsforliket er økt skattefordel for individuell pensjonssparing (IPS). Ny beløpsgrense vil fra 2026 øke fra dagens 15.000 kr til minimum 25.000 kr. - Dette er jo fantastiske nyheter. Det er så viktig å spare selv også, sier Liven. 

- Helt til slutt har jeg et godt tips til deg, slik at du får den oversikten du trenger over pensjonen din. Tenk gjennom hvor mye lønn du ønsker å ha som pensjonist. Gå inn på norskpensjon.no eller på nordea.no/boost og sjekk hvor mye du kan forvente å få. Dersom det er et negativt gap, ta enkle grep i dag som bidrar til at du nærmer deg målet ditt, sier Liven. – De fleste av oss har et mål når de tar opp lån eller sparer, men når det gjelder pensjon så venter veldig mange for lenge. Så – sjekk pensjonen din og ta grep allerede i dag, avslutter Liven med.